Nye regler for innvilgelse av forbrukslån

Du har kanskje fått med deg at regjeringen ønsker å stramme inn reglene for forbrukslån og kredittkort? Det har vært mye snakk om at nordmenn påtar seg for mye gjeld, spesielt da i form av lån uten sikkerhet. Bekymringen for at mange vil få økonomiske problemer dersom f.eks. boliglånsrenten skulle stige, har gjort at Finanstilsynet har utarbeidet bestemmelser som vil bidra til at færre vil få innvilget sin lånesøknad om forbrukslån, spesielt der lånesøker har høy gjeldsgrad fra før.

Nordmenn har i dag en samlet forbruksgjeld på hele 90 millioner kroner, og mange unge mennesker havner i luksusfellen. I 2016 økte forbruksgjelden med 15%.

Nedenfor kan du lese mer om de viktigste punktene i “Finanstilsynets retningslinjer om forsvarlig utlånspraksis for forbrukslån”. Bestemmelsene trådte i kraft 1. juli 2017. Les gjerne hele dokumentet her.

Gjeldsregister

Det vil innføres et nasjonalt gjeldsregister, der banker og finansieringsselskaper kan få oversikt over folks totale gjeld. Gjeldsregisteret, som også blir kalt “Gjeldsinformasjonsloven”, vil bidra til å redusere veksten av forbruksgjeld.

Det er kun usikret lån som forbrukslån, kredittkortgjeld og kjøpskreditter som det skal opplyses om i det nasjonale gjeldsregisteret. Boliglån og billån med sikkerhet finnes det allerede registre på, men det er mulig at gjeldsregisteret etterhvert vil omfatte også denne typen gjeld.

I dag er det enkelt og raskt å ta opp et forbrukslån, og uten et gjeldsregister vil ikke bankene kunne vite hvor mye en har i lån uten sikkerhet fra før. Dermed vil kredittvurderingen kunne bli feilaktig, og lånetaker kan påta seg gjeld som vedkommende senere ikke klarer å betjene.

Gjeldsregisteret skal bli etablert høsten 2017, og banker og finansieringsselskaper vil ha plikt til å rapportere alle gjeldssummer de låner ut. Den nye Gjeldsinformasjonsloven skal etter planen tre i kraft 1. november 2017.

Forbud mot aggressiv markedsføring

Regjeringen ønsker forbud mot aggressiv markedsføring av forbrukslån og kredittkort. Dette for å hindre at impulsive personer tar opp lån de egentlig ikke har råd til å betjene. Det er først og fremst villedende markedsføring pr. telefon og e-post regelen gjelder for.

Betjeningsevne

Banker og finansieringsselskaper som tilbyr forbrukslån og kredittkort skal undersøke grundigere om det er forsvarlig å gi lån til personer. Her skal det legges vekt på lånesøkers inntekter og utgifter – i tillegg til utgifter til livsopphold. Bankene skal også vurdere om lånesøker vil tåle en renteøkning på 5%, sett ut fra lånesøkers totale gjeld.

Når det gjelder økning av eksisterende ramme på kredittkort, skal denne ikke lenger kunne økes automatisk av bankene. Korteier må i så fall selv søke om en økning.

Gjeldsgrad

Finanstilsynet oppfordrer banker og finansieringsselskaper til ikke å innvilge forbrukslån der lånesøkere har en samlet gjeld som utgjør mer enn 5 ganger brutto årsinntekt.

Nedbetalingstid

I Finanstilsynets retningslinjer foreslås det at forbrukslån bør ha krav om avdragsbetaling, og bankene bør ikke innvilge lån uten sikkerhet med en nedbetalingstid som er lengre enn 5 år.

I dag kan man få opptil 15 års nedbetalingstid på større lånesummer, og enkelte aktører på markedet tilbyr usikrede lån som gis i form av en kredittramme. Her har man fleksibel nedbetalingstid, og plikter kun å betale renter og gebyrer hver måned. Størrelsen på avdragene kan man selv bestemme ut fra sin egen økonomi. Har man dårlig økonomi, er faren stor for at man blir sittende lenge med lånet uten å kunne betale avdrag.

Finanstilsynet foreslår at lån gitt som en kredittramme bør omgjøres til et forbrukslån med en fast nedbetalingsplan.

Øvrige bestemmelser

Retningslinjene om betjeningsevne og gjeldsgrad skal ikke gjelde lån til refinansiering eller ved søknad om kredittkort der lånerammen er lavere enn

  1. 25.000,-. Du kan lese mer om dette på finansportalen og forbrukslån-nettsiden billigeforbrukslån.no