Vurderer du å ta opp lån til kjøp av bolig, bil, hytte eller andre ting? Da anbefaler vi deg å bruke en lånekalkulator, som lar deg kalkulere det månedlig terminbeløpet og hvilke kostnader som følger med gjeldsavtalen. En lånekalkulator kan leveres i mange forskjellige former, men er spesielt populær blant de som vurderer kjøp av bolig, og eventuelt refinansiering.

Her har vi tatt en nærmere titt på hva en lånekalkulator består av, og hvordan du fyller ut hvert felt på riktig måte. I skrivende stund finnes det mange forskjellige kalkulatorer å velge mellom, men noen er riktignok enklere å bruke enn andre. Blant disse kan vi spesielt anbefale Lånekalkulator.no, som er både enkel og brukervennlig. I tillegg lar kalkulatoren deg velge hvorvidt det er snakk om et annuitetslån eller serielån.

Rentetype, nedbetalingstid og terminbeløp

Legg merke til at mange lånekalkulatorer skiller mellom nominelle og effektive renter. For de som ikke kjenner til disse uttrykkene kan nominelle renter sammenlignes med den isolerte rentekostnaden for å låne penger. Effektive renter vil derimot inkludere alle gebyrer, og justeres i henhold til nedbetalingstiden. Nedbetalingstiden vil også avhenge en god del av hvilket produkt du planlegger å finansiere med lånte penger. Et boliglån vil for eksempel tilbys i puljer på 15 og 25 år, mens lån til bil har en nedbetalingstid mellom 4 og 8 år.

Terminbeløpet er den summen du kan forvente å betale til banken hver måned, der både renter og selve avdraget på lånet er inkludert. Jo større andel som går til nedbetaling av gjelden din, jo raskere vil du kunne bli kvitt gjelden. Å finne balansen mellom nedbetalingstid og hvor mye penger man har råd til å betale hver måned kan være vanskelig.

Husk kravet til egenkapital

Hvorvidt du må stille med egenkapital avhenger av hva du planlegger å kjøpe. Vær oppmerksom på at bankene sannsynligvis vil kreve egenkapital dersom det er snakk om et lån med sikkerhet. Sistnevnte er betegnelsen som brukes om lån der banken tar pantesikkerhet i en verdigjenstand, som kan tvangsinnløses dersom man ikke betaler ned på gjelden som avtalt. I skrivende stund kan du forvente å stille med 15 prosent egenkapital ved kjøp av bolig. Er planen å kjøpe ny bil, båt eller MC vil andelen variere – enda det vanligvis er krav om 15 – 40 prosent egenkapital.

Når du taster inn ønsket beløp i lånekalkulatoren er det viktig at du først kjenner til bankens krav om egenkapital, og hvor mye du må forvente å dekke på egenhånd. La oss bruke et båtlån som eksempel, der mange banker krever mellom 30 og 40 prosent egenkapital. Her trenger du kun å trekke fra egenkapital på ønsket lånebeløp, for å se hva du må betale hver måned.

Du kan naturligvis også søke om et forbrukslån som dekker hele lånesummen i én nedbetaling, men det er ikke nødvendigvis en løsning som anbefales. Kan du få et lån med sikkerhet, vil det nærmest alltid være den billigste løsningen.

Tinglysning og gebyrer

For lån med sikkerhet kan du forvente å betale et tinglysningsgebyr, som er ment å dekke offentlighetens kostnad med å registrere avtalen. Her kan du lese mer om tinglysning av gjeldsbrev, og hvordan det opprettes et panterettsdokument hos Statens Kartverk. I skrivende stund koster det 525 kroner å tinglyse panterett i fast eiendom, og du må selv dekke denne kostnaden gjennom det som kalles etableringsgebyr.

Legg merke feltene for etableringsgebyr og termingebyr på lånekalkulatoren. Etableringsgebyret er en utgift du kun betaler én gang da lånet opprettes i bankens systemer. Størrelsen på beløpet varierer i henhold til hvilket låneprodukt du velger, og hvor mye penger du har behov for. Vi anbefaler deg likevel å bruke et konservativt anslag, og legge inn et gebyr på 1 500 kroner. Termingebyret er derimot en kostnad til vedlikehold av avtalen, og burde ikke utgjøre mer enn 50 -100 kroner hver tredje måned (året har fire terminer).

Betalingsevne og bufferkonto

En lånekalkulator hjelper deg kun med å planlegge kostnadene som følger med et lån, og sier ikke noe om hvilke renter du kan forvente hos banken. Bruk heller kalkulatoren for å finne ut hvilke summer du har råd til å betale hver måned, og hold deg til denne grensen. Vær i tillegg påpasselig med å forholde deg til den effektive renten, som inkluderer alle gebyrer i lånet.

Har du 5 000 kroner til overs på budsjettet hver måned vil det heller ikke være lurt å bruke hele beløpet til månedlige rentebetalinger. Sørg for å sette deler av inntekten din over på egen bufferkonto, slik at du har noe å falle tilbake på ved behov. Det lønner seg å velge rask nedbetaling, men vær også realistisk med tanke på hva du klarer å betale hver måned.